Heia :D
Når det ble tid for avskjeden gråt jeg bare bittelitt, mest fordi jeg begynner å gråte når jeg ser andre gråte! Fikk masse klemmer og lykkeønskinger. Når jeg hadde gått gjennom sikkerhetskontrollen og så alle sammen gå gikk det opp for meg at jeg skal være nesten et helt år uten dem, og da braste jeg mer eller mindre sammen i gråt (vet ikke helt hvorfor jeg trodde det var en god ide å bruke sminke, men så hvertfall ikke UT etterpå!) Gråt mer eller mindre hele flyturen til Bodø, som bare er 20 min but still... Skikkelig ugly sobbing! En del fordi jeg kommer til å savne venner og familie men også fordi jeg plutselig ikke følte meg klar for dette i det hele tatt. Jeg tenkte at jeg tross alt bare er 16 og hadde ikke mye tro da at jeg kom til å klare meg alene. Følte meg så teit, for dette var tross alt dagen jeg har forberedt meg på i årevis også taklet jeg den så dårlig.
Flyvertinnen kom etterhvert og satt seg sammen med meg. Jeg tror hun trodde det var flyvningen jeg var redd for, men fortalte henne at jeg skulle på utveksling, og da begynte hun å fortelle at hun hadde gjort akkurat det samme når hun var 20. Jeg fortalte henne om at jeg ikke følte meg klar i det hele tatt, men hun roet meg så masse ned ved å fortelle meg at hun hadde det på akkurat samme måte. Ble så glad av å høre at jeg ikke var alene om å føle meg sånn, og var så utrolig rart, men en helt fremmed person klarte å roe meg så ned. Tror ikke hun selv er klar over hvor mye det hjalp meg! Takk navnløse flyvertinne <3
Landet i Bodø og møtte pappa ved kaia. Vi kjøpte oss en softis hver, og gikk litt langs kaia, pratet om turen og alt mulig rart, bare nøt de siste timene sammen. Fikk også et helt nydelig smykke av han, ble så overrasket og glad! Vi bestemte oss at det ligner på en jordklode, så er på en måte et symbol for reisen jeg skal ut på. Tviler på at jeg kommer til å ta det av meg med det første <3
Avskjeden med pappa ble heldigvis tårefritt, selv om jeg tror han ikke var langt unna tårene, haha. Flyturen gikk også uten problemer, hentet bagasjen, kjøpte med pizza fra peppes som jeg kunne spise på hotellrommet (tredje pizza middagen på fire dager men men) sjekket inn her, og nå er det bare 8 timer til jeg må opp igjen... Skal prøve å få litt søvn nå, for selv om klokken er 9, er jeg stuptrøtt. Har vært en emosjonell slitsom dag for å si det sånn.
Miriam, Jenni, meg, Hilde, Ida Mari og Hanna
"Vær trist" *Hilde hørte det ikke*
Begynte også å lese TFIOS på flyet, for snille Miriam kjøpte det til meg i avskjedsgave <3
Greit å ha dette som siste minne av Nord-Norge!
Smykket pappa kjøpte meg som jeg er helt forelsket i <3
Liebe leona, es ist schoen deinen blog mit google translate zu verfolgen. Wir wuenschen dir eine gute reise und denken an dich, mit lieben gruessen und klem ;-) deine silvi und christian
SvarSlett