Hvorfor UK?

Heia :D

En av de spørsmålene jeg fikk mest når jeg fortalte folk at jeg skulle dra til Storbritannia på utveksling var "Storbritannia? Hvorfor ikke USA eller noe annet sånn som Australia?" Får faktisk dette spørsmålet fortsatt fra folk her som ikke skjønner hvorfor jeg ikke dro ut i den store fine verden, og ville heller komme til "gråe, lille UK" Så tenkte å lage et lite innlegg og forklare hvorfor jeg valgte som jeg gjorde.

Det var mange grunner til at jeg valgte som jeg gjorde. Jeg begynte jo søknadsprosessen allerede mens jeg fortsatt gikk i 10ende, og da føltes Storbritannia (eller England som var dit jeg trodde jeg skulle komme) bare veldig rett. Den største grunnen til at jeg ville dra hit var rett og slett avstanden. Jeg hadde en veldig stor frykt for å mistrives og ikke få noen venner og da ville det selvfølgelig bli mye enklere å dra hjem viss alle strikker skulle ha rykt. Det som jeg har tenkt på mens jeg er her er at det jo også blir så mye enklere og billigere for meg å komme tilbake hit på besøk engang (for tilbake skal jeg) og også lettere for mine nye venner å kanskje komme og besøke meg hjemme en dag. Vi har faktisk allerede begynt å lage noen planer, for har så lyst til å vise dem livet mitt og mine venner og familie hjemme i Norge. Krysser fingrene for at det skjer en dag!!

En annen grunn til at jeg heller ville dra hit enn en annen plass var fordi det fortsatt er Europa. Kulturforskjellene er noe av den største forskjellen man opplever som utvekslingstudent og som skiller et land fra et annet. Viss jeg ville ha dratt utenfor Europa tror jeg denne forskjellene ville kanskje ha blitt litt for stor og for mye for meg å takle. Tro meg, Skottland er skikkelig forskjellig fra både Norge og Tyskland på så mange måter, og kulturforskjellen er uten tvil stor nok for meg, men samtidig feier de jo ting som jeg også feirer, de samme skikkene vi har hjemme gjelder også her, og en del av maten er også kjent for meg. Jeg tror at uansett hvor du drar på utveksling, så vil kultursjokket bli stort, men det begrenser seg så lenge man drar til et land i Europa, og kanskje ikke et i sør, sånn som Spania, Portugal, Hellas osv. (er det egentlig noen som drar på utveksling til Hellas? haha)

Etter at jeg hadde bestemt meg for å dra til Storbritannia, sommeren før videregående, så begynte jeg å angre litt etterhvert. Jeg fikk en stor facination for USA, kulturen og folkene der, og hadde bare så lyst til å dra dit isteden for Storbritannia. Men samtidig så tror jeg veldig på skjebnen (ja, jeg er en av dem) så hadde veldig tro på at jeg skulle få et godt år i det landet best kjent for fish `n chips og big bang. Selv om jeg visste at jeg kunne komme til Skottland, Wales eller England, hadde jeg mest lyst til å dra til England og ble litt skuffet (samtidig som jeg ble skikkelig excited selvfølgelig) da jeg fikk telefonen fra Explorious om at jeg hadde fått en familie i Skottland. Kan helt ærlig si at jeg ikke visste mye om Skottland bortsett fra at alle er er ginger og har på seg kilt. Min største frykt var å ikke kunne forstå noe av det folkene her sa, for trodde at den skotske aksenten skulle være skikkelig sterk overalt.

Er så rart å tenke tilbake på alt dette nå, for kan ikke forstille meg å være noen annen plass enn akkurat her i lille Loanhead, med vmor og Max, fine Edinburgh kun noen minutter med bilen herifra og alle mine fantastiske venner som jeg vet jeg kommer til å ha mye lengre enn kun dette året! Min kjærlighet for USA og særlig NYC er fortsatt veldig stor og skal uten tvil, en eller annen gang i livet mitt, bo der i ihvertfall 1 år, men er sikker på at jeg tok det rette valget med å dra hit.

Snakkes!

-Leona Charlotte