Heia :D
Advarer dere med en gang: Jeg har en del på hjerte, så dette kommer til å bli langt!
Som jeg sa på søndag, så ble det en ganske travel uke for meg. På mandag etter skolen dro jeg fort hjem for å skifte for å så ta bussen til Mark, og sammen med han, faren og stemoren, dro vi på Beatles Tribute Band konsert. Altså et band som kun spiller beatlessanger. Ble helt sjokket over hvor mange sanger jeg faktisk kunne fra dem, for kunne ihvertfall nynne med på de fleste. Og ikke bare spilte de sanger fra Beatles, de kledde seg som dem, og ikke minst oppførte og snakket som dem. Laget vitser som man fortalte 50/60-tallet, og spilte rollene helt ut. Elsket det! Det var allerede 5. gangen Mark har vært der, så det sier jo noe. Konserten var i Usher Hall, altså den konserthallen hvor jeg sang Frozen i for noen uker siden. Kan ærlig si at det faktisk var litt rart å være publikum isteden for å stå oppe på scenen, men koste meg kjempemye :D Hadde også seter i nest fremste rad, så kan ikke klage.
Tirsdag kommer uten tvil til å være et av mine favorittminner jeg tar med meg hjem herifra, FOR DET VAR WICKED KVELD!! Dro dit sammen med alle utvekslingsstudentene fra ETS i område, og møtte også Lina igjen (eneste andre norske fra ETS). Har savnet henne endel, for vi har ikke fått sett hverandre siden campen, så var også godt å se henne igjen. Selve forestillingen var alt jeg hadde forventet og mye mye mer. Detaljene som var lagt inn i kostymene og sceneoppsettet, skuespillerne, og ikke minst sangene og stemmene til alle var bare helt ubeskrivelig magisk. I to timer var jeg bare helt tryllet bort. Er så ufattelig heldig at jeg fikk mulig til å se musikalen, og det er uten tvil et minne jeg sent vil glemme. Måtte bare kjøpe meg soundtrack cden i suvenirbutikken, og jeg tror vmor er ganske nær på strangulere meg, for jeg har ikke hørt på noe annet siden da! Unnskyld Robin <3
Hadde ikke skole på onsdag, for da var det øving til julekonserten som stå på programmet. Var jo på skole sånnsett, for alt foregikk i gymsalen (som de av en eller annen grunn kaller games hall her??), men slapp fortsatt timene :) Selve konserten var om kvelden, og både Ben og vmor kom for å se på meg. Hadde det så utrolig gøy, for det er ikke mange ting som slår den følelsen av å være på scenen. Fikk mange komplimenter etterpå, både fra lærere, elever og foreldre, så det var jo også kjempekoselig <3
Føles litt rart å skrive om hvor mye fint og kult jeg har gjort de siste ukene, når alt jeg vil gjøre er å krype under dyna og gråte til jeg ikke klarer mer. Helt siden jeg kom hit i august så har det mer eller mindre vært en eneste opptur. En fantastisk familie, bra skole, verdens beste nye venner, og hadde det generelt veldig bra. Jeg ble fortalt at de 3 første månedene kom til å bli de tøffeste, med tanke på at alt er nytt og uvant. Slik følte jeg det aldri, og hadde en så stor mestringsfølelse for følte at "dette klarer du. Du har ikke noe særlig hjemmelengsel, og du er sterk som klarer så bra å stå på egne ben." Det var selvfølgelig dager der jeg bare ville hjem, men de gikk over så plutselig som de kom. Jeg hadde jo gruet meg litt til juletider, for visste jo at jeg kom til å savne dem hjemme litt mer, men hadde så troen på at også det skulle jeg klare. Den har jeg ikke nå lenger.
Selv om de siste ukene har vært fullt av så mye kult, har alt inni meg bare gått nedover og nedover. Det går mer eller mindre greit når jeg er på skolen og har folk rundt meg, eller når jeg er sammen med venner på fritiden, men i det sekundet jeg er alene så må jeg fysisk kjempe med å holde tårene tilbake. Føler egentlig bare at jeg har grått meg gjennom hele advent av ren og skjær hjemmelengsel... Og det er så ufattelig lite som skal til for å tippe meg over kanten, som oftest er det faktisk mer eller mindre ingenting. Igår lå jeg bare å gråt fordi jeg så lillebror i lofotposten (de hadde vunnet en eller annen konkurranse om leger uten grenser) og idag brøt jeg nesten sammen mens jeg scannet karakterkortet mitt på lærerværelse for det nektet å scanne det sånn som jeg ville.
Og jeg er så ufattelig sliten. Sliten av å måtte klistre på et smil hele tiden, og prøve å lure meg selv til å tro at alt er i orden. Bare det å komme seg opp om morgenen er en ren kamp. Jeg har absolutt 0 motivasjon, for føler at uansett hva jeg gjør, så kommer det til å ende opp i fiasko og tårer. Jeg er så sliten av å ha denne følelsen i meg om at alt er feil, at jeg ikke er der hvor jeg hører til og at ingenting kommer til å gå min vei. Føles som om jeg har en grå sky i kroppen som bare vokser og vokser desto nærmere jul vi kommer. For alt er bare feil. Jeg ville ha gjort sååå mye for en billett hjem nå, for jeg vet ikke for mye lengre jeg takler dette. Innerst inne vet jeg at dette kommer til å gå over og at jeg kommer til å klare meg, for jeg SKAL klare meg, men jeg er bare så sliten. Jeg vil rett og slett ikke mer. Det eneste som frister nå er så sette seg på fly hjem og feire jul med mamma, pappa og lillebror og ha jentekveld med alle mine fine, ha juleverksted på skolen og bake småkaker med mamma. Det er det eneste jeg vil akkurat nå. Vet ikke helt hvordan jeg skal klare å komme meg ut av dette, for prøver så hardt. Jeg vil ikke være sammen med noen, men samtidig hater jeg å være alene, så tvinger meg selv ut for vet at det ikke hjelper å bare gråte seg gjennom hele dagen.
Det som jeg også tror som gjør vondt verre er at siden de siste månedene har vært så bra, så har jeg følt at jeg har taklet situasjonen en del bedre enn andre utvekslingsstudenter. Og det å nå føle at alle klarer og har det så mye bedre enn meg er så uvant og jævlig, så vet ikke hvordan jeg skal takle det!
Håper, håper, håper at jeg klare å komme meg ut av denne evige dype dalen av triste tanker, for hater hvordan ting er nå!
Så ja, et utvekslingsår er veldig langt fra en dans på roser!
Snakkes!
-Leona Charlotte
Kjenner meg ganske mye igjen i det du skriver! De første månedene har jeg hatt null hjemlengsel, og alt har egentlig gått ganske bra. Men nå kunne jeg ha gjort ganske mye for å dra hjem.. Har så lyst å få en klem fra mamma og pappa som sier at alt kommer til å gå bra osv. Men så tenker jeg også på det at hvis jeg hadde kunnet dra hjem nå, hadde det blitt enda vanskeligere å dra tilbake hit igjen etterpå, å tenke på at jeg har fortsatt et halvt år igjen.. Håper det ordner seg, og du får en fin jul og at resten av året går fint! :)
SvarSlett