Jeg er hjemme

Heia :D

Har hatt enda en ganske treg dag hjemme. Sto ikke opp før rundt 11, laget meg frokost, så på serier, sminket meg og lærte meg også endelig å knyte slips, etter nesten 1 time med feiling og banning over dumme folk på youtube som fikk det til å se såå enkelt ut! Men tror hvertfall nå at jeg har klart det, ser heilt ok ut synes jeg så :) Slappet bare av og så på flere serier etter det. Janina (finsk utveklsingsstudent jeg møtte på campen og som skal gå på Beeslack) bor i Bilston som er 5 min med buss fra Loanhead, så hun tok bussen til meg og vi gikk rundt i byen (gikk oss kraftig vill og latet som ingenting helt til vi fant veien til butikkene igjen) kikket litt i butikkene og kjøpte en helt syykt god milkshake på en amerikansk diner! Beste jeg har smakt :D Snakket litt om løst og fast, og ble overrasket over hvor lik vi faktisk er. Vi snakket ikke så mye med hverandre på campen, for hun var mest sammen med de andre finske jentene, og trodde ikke hun var helt min type for å være ærlig, men førsteinntrykket tok skikkelig feil! Hun er bare helt fantastisk, så gleder meg uten tvil til å gå på skole med henne det neste året!

Men tilbake til overskriften. Dere merket det sikkert ikke, men jeg har sluttet å skrive hjem i "", rett og slett fordi dette føles som hjemme nå! Snakket med venner hjemme på tirsdag ettermiddag, og sa at jeg følte meg langt fra hjemme her for da klarte jeg enda ikke å senke skuldrene å bare slappe av for jeg følte meg enda som en gjest her og var redd for å si eller gjøre noe feil og flaue meg ut slik at de neste 10 månedene ble skikkelig klein. Men som overskriften sier, føler jeg meg hjemme nå. Klarer å senke skuldrene og er ikke lengre like redd for å vise hvem jeg er og si det jeg mener. Er ikke slik at jeg snakker med vmor som jeg ville ha snakket med mamma, men føler at jeg kan prate med henne om mye og hun vil forstå! Var så ufattelig rart for snakket som sagt med venner på tirsdag ettermiddag og tirsdag kveld rundt 11 snakket jeg med Regine (en av mine beste venner som bor i Mayfield akkurat nå som utvekslingsstudent, som bare er 10 miles herifra) og vi snakka om hvordan vi hadde og plutselig følte jeg bare at jeg kunne slappe av, smile å tenke "jeg er hjemme" Bare noen timer tidligere var jeg enda usikker på alt, men vmor og jeg satt oss i sofaen, så på Celebrity BigBrother, hun dømte meg litt mens jeg tok selfies og snappet med venner og jeg prøvde å forklare henne snapchat mens vi lo og tok stygge selfies sammen, og etter det har jeg bare følt meg lykkelig. Føler jeg har funnet min plass her i huset og er sååå klar for de neste 10 månedene nå som jeg kan bli :D Har ikke blogget om det før nå for jeg trodde det kanskje var noe som bare var temporary, men har fortsatt den samme følelsen som jeg hadde da. Er vanskelig å forklare det, men alt føles bare rett! Kommer sikkert til å komme stunder hvor alt bare føles feil og jeg vil hjem til Norge, men akkurat nå har jeg det helt fantastisk :D

Har en ganske spennende dag imorgen! Først skal til skolen for å møte Head Master for å diskutere fag, regler osv. før jeg begynner ordentlig på skolen på mandag. Imorgen kveld skal jeg og vmor i bursdag til noen, husker ikke helt hvem haha. Nå er jeg glad for at jeg tok med meg finkjole og høyhæler for å si det sånn!

Wow, skikkelig rotete innlegg og bare tekst, men måtte bare få tankene ned på arket. For meg er dette ganske therapeutic (norske ordet anyone?) så dere må bare forvente flere slike innlegg hvor jeg bare skriver det jeg tenker og føler for å få det ut!

Snakkes!

-Leona Charlotte